Innholdsfortegnelse

Nr. 4. Rengjøring med myke renseplugger

FORMÅL

Formålet med dette VA/Miljø-bladet er å gi et eksempel på hvordan rengjøring av ledningsnettet kan utføres med bruk av myke renseplugger. Metoden har til hensikt å bedre vannkvaliteten i ledningsnettet og redusere forekomsten av mis- farget vann.

Metoden er mer effektiv enn tradisjonell spyling med vann, da det oppnås bedre effekt pr. liter vann som benyttes. Operasjonen tar mindre tid og resultatet ved bruk av myke renseplugger er bedre enn når det kun benyttes vann.

BEGRENSNINGER

Dette VA/Miljø-bladet omhandler ikke bruk av harde renseplugger. Bruk av slike renseplugger forekommer som regel i sammenheng med reha- bilitering og krever særskilte rutiner og tiltak.

I svært tettbebygde sentrumsområder og områ- der som forsyner sårbare abonnenter, må egne rutiner vurderes og rengjøringsserier planlegges i samarbeid med de berørte abonnentene.

FUNKSJONSKRAV

Vannkvaliteten på ledningsnettet skal bedres etter rengjøring med myke renseplugger. Det vil si at problemer med misfarget og uklart vann, dårlig lukt og smak skal reduseres.

Rengjøring av vannledninger med myke renseplugger har til hensikt å øke vannhastigheten rundt pluggen så mye at begroing og avleiringer løsner og suspenderes i vannet, mens rustknoller ikke påvirkes, se figur 1.

For å oppnå tilfredsstillende kvalitet ved ren- gjøring med myke renseplugger bør det kjøres mer enn 1 plugg. Antallet plugger som bør kjøres på en strekning varierer, og det antas normalt å kjøre opptil 5 – 8 plugger. Som en hovedregel skal det kjøres plugg helt til vannet som kommer etter pluggen er reint og fritt for partikler/bunnfall. Dette undersøkes ved å fylle en egnet beholder, for eksempel en hvit plastbøtte, med vann tappet ut etter at siste plugg har kommet ut. Er det ikke bunnfall i beholderen etter henstand i 30 sekunder ansees vannet for å være reint.

LØSNINGER

METODE

Renseplugger lastes inn i vannledningen gjennom egnet rørdel, for eksempel via brannventil på ledningsdimensjoner 200 mm, jfr. VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn ¹. For ledningsdimensjoner > 200 mm må det anordnes et innlastningspunkt som har større dimensjon enn ledningsdimensjonen. Dette kan for eksempel være et T-rør forsynt med en blindplate

Rensepluggen kan lastes inn manuelt eller ved bruk av trykkøkningspumpe.

Vanntrykket settes på slik at pluggen gis en fremdrift med det eksisterende vanntrykket. Alternativt kan det brukes trykkøkningspumpe i tillegg for å oppnå tilfredsstillende trykk. Rensepluggen styres i en valgt ledningstrasè, ved hjelp av korrekt ventilmanøvrering, til et utspylingspunkt i den andre enden.

Myke plugger vil følge vannstrømmen gjennom 90° bend, T- rør o.l. Plugger av myk skumgummi vil også passere ganske store innsnevringer, opptil 75 % av nominell rørdiameter.

I spalten/mellomrommet som oppstår mellom pluggen og rørveggen vil vannhastigheten øke. Vannet strømmer raskt og «vasker» rørveggen. Det er vannet som skal rengjøre ledningen og ikke selve rensepluggen, se figur 1.

Figur 1: Prinsipp ved pluggkjøring

Det løsrevne materialet vil følge pluggen og vannet til utspylingspunktet.

Utspylingspunktet må være tilrettelagt for mottak av plugg og spylevann. Dette betyr at av-trekket i kummen må være dimensjonert for å ta i mot og lede vekk spylevannet. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av en sluse i bunnen av kummen som må stå åpen når rengjøringen pågår.

Plugg type: Renseplugger leveres med forskjellig diameter, hardhet og overflate. Det anbefales benyttet renseplugger av myk «skumgummi», egenvekt 25 – 30 kg/m³ og forseglet bakplate. Se tabell 1 og bilde 1.

Plugg størrelse: Renseplugg som benyttes i rør av PE, PVC eller GUP bør ha en diameter lik rørets innvendige diameter. Renseplugg som benyttes i gamle stål/ støpejernsledninger (med egenvekt 30 kg/m³) bør ha en diameter som er 75 % av rørets innvendige diameter. Se for øvrig tabell 1.

Type rør	Type myke plugger for rengjøring av vannledninger
AC GUP PE PVC	Skumgummi med trykkplate og konet tupp – 25 kg/m³ se bilde 1Skumgummi korsbelagt med plast – 25 kg/m³, se bilde 2Skumgummi, plastbelagt, med plastbørster – 25 kg/m³Kan også benytte plugger med egenvekt 30, 50 eller 80 kg/m³
Dukt. STJm/sement-foring	Skumgummi med trykkplate og konet tupp – 25 kg/m³ eller 30 kg/m³Skumgummi korsbelagt med plast – 25 kg/m³ eller 30 kg/m³
Grått STJ	Skumgummi med trykkplate og konet tupp – 25 kg/m³ eller 30 kg/m³

Bilde 1: Skumgummiplugg Bilde 2: Plugg korsbelagt m/trykkplate og konet tupp med plast

Plugg lengde: Plugger som skal benyttes bør ha en lengde på ca. 1.5 x D, hvor D = rørets dia- meter, jfr. ².

Prøveplugg: Det bør kjøres en prøveplugg med D = rørets innvendig diameter. Etter utspyling leses pluggen og optimal dimensjon på plugg nummer 2 og eventuelt påfølgende plugger kan bestemmes.

PLANLEGGING

Ledningskart med avmerkede kumtyper, trykksoner og tilknyttede abonnenter er et godt utgangspunkt for planleggingen.

Det legges opp rengjøringsserier på kartet som skal gjennomgås ute i marka for eventuelle korreksjoner.

En rengjøringsserie defineres som den del av ledningsnettet som kan rengjøres i løpet av en dag eller en natt.

En rengjøringsserie kan bestå av flere rengjøringsstrekninger, dvs. strekninger som skal renses i sammenheng.

Det må tas stilling til om rengjøringen skal pågå på natt- eller dagtid.

Hovedledninger rengjøres før grenledninger. Start nærmest vannkilden, like nedstrøms vannbehandlingsanlegg, trykkreduksjonsanlegg, pumpestasjon eller lignende.

I sterkt begrodde ledninger kan pluggen sette seg fast. I slike ledninger bør vannstrømmen kunne snus, slik at det blir mulig å få løsnet pluggen. Kritiske punkter i rengjøringsserien med fare for undertrykk må kartlegges og beregnes eller modelleres.

Planlegging på kart følges opp av arbeider i marka.

Markarbeidet har til hensikt å:

Vurdere rengjøringsstrekningene med tanke på lengde og tid
Klarere innlastingspunktene – dimensjon, nødvendig vanntrykk for å drive fram pluggen.
Klarere utspylingspunktene – tilstrekkelig avløp for drenering av spylevann, forhold for mottak av plugg
Gi oversikt over berørte abonnenter/ tilknytninger til ledninger som skal pluggkjøres
Gi oversikt over sårbare abonnenter – eventuelt behov for utkjøring av vanntank, ekstraordinære tiltak Avdekke behov for eventuelle omlegginger av vannforsyning – berøre færrest mulig abonnenter
Avdekke behov for eventuell utskiftning av ventiler – spjeldventiler kan ikke benyttes om det skal kjøres renseplugg
Avdekke mulige kritiske punkter med tanke på undertrykk som må beregnes eller modelleres
Avdekke mulighet for å snu vannstrømmen • om pluggen setter seg fast
Gi opplysninger som medfører korrekt ventil• manøvrering under gjennomføringen
Hvor lange ledningsstrekninger som kan renses med en og samme renseplugg vil avhenge av slitasjen på pluggen. Strekningens lengde kan variere fra flere kilometer til kun 100 meter. Når grovplanlegging på kart og korreksjoner gjennom markarbeid er utført, skal det utarbeides en plan for hver rengjøringsserie:

Planen skal vise:

rengjøringsstrekninger som inngår i rengjøringsserien
innførings- og utspylingspunkt ledningsdata for de enkelte strekninger
ledningsdata for de enkelte strekninger
ventilmanøvrering før og etter rengjøring vanntilførsel og berørte abonnenter
vanntilførsel og berørte abonnenter
instruks hvor alle detaljer er nedskrevet

Varslingsrutiner

I forkant av en rengjøring skal det varsles. Varslingene må være motiverende, forklarende og detaljerte.

Forslag til nivå for abonnentvarsling:

Annonsering i lokalpresse, se figur 2
Varsling med lapper i postkasser, se figur 3
SMS varsling/Varsling via fasttelefon
E-post
Faks
Telefonkontakt med sårbare abonnenter som skoler, institusjoner, industri, forretninger etc.

Andre instanser det er viktig å varsle:

Brannvesenet (redusert mulighet for uttak av brannvann)
Politi/lensmann (særlig ved nattjobbing)
Hjemmetjenesten
Kommunens eget sentralbord

Annonsering i lokalpresse

I forkant av en rengjøringsjobb kan det være gunstig å informere pressen om at dette skal finne sted, for aktivt å skape oppmerksomhet. Rengjøringsjobben må også kunngjøres i lokalpresse, for eksempel med tekst og oppsett som i figur 2.

Figur 2: Annonseforslag – lokalpresse

VARSLING I POSTKASSER

Eiendommer innenfor området som mister vannet skal varsles direkte pr. postkasse dagen i forveien for vannavstegningen. Erfaringsmessig gir denne varslingsmodellen en positiv effekt som at «ledningseier gjør noe for oss». Nøyaktig tilkoblingspunkt for stikkledninger er ikke alltid kjent, selv om man har gjennomført grundige markarbeider i forkant, slik at noe avvik kan oppstå. For forslag til tekst og oppsett, se figur 3.

Figur 3: Forslag til ordlyd på postkasselapp

Ofte viser det seg at abonnenten ikke kjenner plasseringen av sin stoppekran. Ledningseier bør da, i den grad det er praktisk mulig, yte service til abonnentene ved å bistå med lokalisering av stoppekran.

Hvis ikke det finnes ressurser til å yte slik bistand, bør ledningseier ha avtale med en lokal rørlegger som kan bistå abonnentene, både med stenging og gjenåpning av stoppekran og med rensing av siler ved behov.

GJENNOMFØRING

Arbeidet kan gjennomføres av ledningseier i egenregi, ved innleie av spesialfirma, eller som en kombinasjonsløsning. Ved første gangs spyling anbefales engasjement av personell med erfaring.

FØR GJENNOMFØRING

Kummer som inngår i rengjøringsserien rengjøres.
Vanntank og trykkøkningspumpe klargjøres
Rengjøringsserien og de enkelte rengjørings strekningene gjennomgås på kart slik at alle er innforstått med gjeldende prosedyre.
Alle ventilmanøvreringer skal gjennomgås • på forhånd, og manøvrerte ventiler merkes med egnede skilter (f.eks. gule) for å vise at ventilen er stengt, se figur 4.

Figur 4: Merkeskilt ved ventilmanøvrering

Alle benyttede merker skal telles opp før igangkjøring.
Utspylingspunkt klargjøres for mottak av selve pluggen.
Dersom spylevannet ledes direkte til spill vannsledning/overvannsledning, er det viktig at det installeres en anordning/nett på innløpet slik at rensepluggene fanges opp. Eksempelvis kan det lages en «hov» hvor nettet føres inn i avløpsledningen.
Varsling gjennomføres av ledningseier i henhold til 4.3 og kontakt opprettes med sårbare abonnenter.

UNDER GJENNOMFØRING

Alle sideløp/forgreninger og stikkledninger avstenges under spylingen.
Arbeidet med selve rengjøringen krever minimum en arbeidsleder og 3 personer, totalt 4 personer, jfr. VA/Miljø-blad nr. 31, Sikkerhet i kummer.
En person i arbeidslaget må være godt kjent på ledningsnettet.
To personer ivaretar innføring av renseplugger. Alle renseplugger som skal benyttes nummereres, se figur 5

Figur 5: Nummerering av renseplugger

Rent vann føres frem til den aktuelle rengjøringsstrekningen gjennom ledninger som allerede er rengjort. Eventuelt benyttes trykkøkningspumpe i tillegg til eksisterende vanntrykk for å oppnå optimal vannhastighet
To personer skal være på utspylingspunktet. Det må være radio-/mobilkontakt mellom de to lagene

NB:

Ventilen på utspylingspunktet må ikke åpnes før pluggen er ført inn og lokket montert, men åpnes før vanntrykket settes på bak pluggen. Undertrykk kan i verste fall utsette den som fører pluggen inn for alvorlige skader.

Forurensning fra spylevannet vurderes kontinuerlig
Et alternativ til drenering om dette ikke er tilfredsstillende løst i bunn av kummen, er å føre vannet opp gjennom kummen via et rør/en slange og ut på bakken til bekk/drenering i grunnen
Rengjøringen pågår inntil vannet i utspylings• punktet er rent, jfr. 3 – Funksjonskrav

ETTER GJENNOMFØRING

Ved avslutning av pluggkjøringene må ventiler tilbakestilles, merker samles inn og telles opp. Det er viktig å forsikre seg om at alle ventiler som ble stengt er åpnet igjen
Det skal tas ut vannprøver for analysering ihht. ledningseiers prosedyrer ved trykkløst nett. Ved dårlig prøve skal det tas ut ny prøve og eventuelt utstedes kokepåbud
Erfaringer fra nattkjøring skal overføres fra nattlag til daglag før nattlag går av vakt

OPPFØLGING

Det kan være vanskelig å vite hvor ofte rengjøringen skal gjentas. Dette kan variere sterkt avhengig av kvaliteten på kilden, vann- behandlingen, ledningens lengde og rørtype.

To måter for fastleggelse av rengjøringsintervall kan være:

følge utviklingen i ledningen
følge utviklingen på abonnentklager

FØLGE UTVIKLINGEN I LEDNINGEN

I utvalgte punkt legges det til rette for rask nedtapping av ledningen og innvendig inspeksjon med videokamera. Dette egner seg godt i endeledninger. Alternativt kan det på en strekning etableres en kum med innmontert rørbit som enkelt kan demonteres og erstattes av en ny rørbit. Innmontert rørbit tas ut og vurderes med hensyn til begroing og avleiringer, og monteres så inn i igjen.

FØLGE UTVIKLINGEN PÅ ABONNENTKLAGER

Ledningseier bør føre statistikk over klager på vannforsyning med adresse, årsak etc.

Ved å følge utviklingen på klager på brunt vann før/etter rengjøring kan en danne seg et bilde av fornuftige rengjøringsintervall.

Noter

^{1. VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn.↩}

^{2. NORVAR rapport nr. 62, 1995.↩}

Henvisninger:		Utarbeidet:	april 1996	Norsk Rørsenter AS
/1/	VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn.	Revidert:	april 1998 sept 2007	Norsk Rørsenter AS
/2/	NORVAR rapport nr. 62, 1995